I to vannløsninger med oppløst stoff som er skilt fra hverandre, vil det være flere vannmolekyler per volumenhet i den løsningen som har minst oppløste stoffer enn i den som har mest. Da sier jo diffusjonsmodellen at det må gå mer vann mot der det er minst antall vannmolekyler enn den andre veien. Men, hvis det oppløste stoffet ikke kan gå gjennom skillet, får vi fler partikler per volumenhet på den ene siden - trykket øker der. Dette trykket kaller vi det osmotiske trykket

Hvis vi imidlertid øker trykket på den siden som har flest partikler ut over det osmotiske, vil vi presse vannmolekylene tilbake inntil det blir balanse i trykket. Denne omvendte osmosen kan vi bruke i mange sammenhenger.

 

 

Bildet viser gjennomsnitssposisjonene til partiklene.

Diffusjonen fram og tilbake gjennom hinna, vil føre til flest partikler i nederste volumenhet. Her er da trykket størst.

Her er det like mange partikler i hver volumenhet, trykket er likt. Diffusjon starter.
Diffusjon er grunnen til osmose.
Hinne som de små partiklene går gjennom, men ikke de store.

Diffusjon og osmose